Og plutselig ble det så veldig tydelig for meg hvorfor jeg ville ha et sted som dette…
Kvalm: ja, i alle høyeste grad.
Sliten; ja! Ja.. (Sa jeg forresten JA?)
Søvn; oppskrytt! (hva skal man vel med sånt?!?)
Vonde følelser: kanskje litt..?
Vondt å innrømme: ja, egentlig mest det…
Og da satt jeg liksom her igjen. Trodde jeg var ferdig med dette. Trodde jeg var så veldig ferdig med dette! Ferdig med minner som trenger på, med søvnløse netter, med et konstant ubehag, og mest av alt ferdig med trangen til å gjøre meg selv vondt…
Så hva er det egentlig jeg vil? Jeg vil sove godt i sengen min, jeg vil at stabelen med lekser skal være ferdiggjort og at de gode karakterene bare skal renne inn. Også har jeg mest lyst til å kaste de vonde følelsene nedi grusen og tråkke på de. Helst hardt!
