Ja, eksamen er over. For en liten stund kan jeg legge det på hyllen til sensuren kommer tilbake. Jeg har så godt som sommerferie! Eksamen har, som alltid, vært mye stress og angst for å ikke stekke til. Hva om jeg ikke oppnår samme karakter som til standpunkt? Kjempeergelig.
Likevel har eksamen en funksjon jeg anser som en lettelse. Det er en unnskyldning. En unskyldning for å slippe å være med venner på stranda, slippe å være blandt folk på de varmeste dagene. En frihet til å slippe å høre spørsmålet “er det ikke varmt med så mye klær nå?”. Jo, det er faktisk kjempevarmt! Jeg skulle gitt livet mitt for å trosse fordommer og kaste den langarmede genseren og det den skjuler. Minner om en vanskelig tid, minner om sykehus, sting, intoxer og kuttskader… Ja, jeg kan skylde meg selv for at armene er ødelagt for livet, men det er vanskelig å akseptere at det er en del av meg… Når det sto på var det virkelig det eneste som holdt meg i live.
