Alt er så annerledes. Det er så mye å skrive, likevel så lite å skrive. Alt som var er forandret, men det ligger likevel der i dybden, det er bare visket vekk på overflaten. Jeg løsriver meg også. Planlegger, tilrettelegger, åpner opp for et nytt liv. Jeg kjenner ikke meg selv igjen, men samtidig er det akkurat det jeg gjør.
Jeg håper jeg velger riktig. Jeg må velge riktig.
1 kommentar
november 4, 2009 at 7:38 pm
noen ganger ass, da skulle man ønske at man kunne tro på predestinasjon og slikt no på en så enkel måte at man bare kunne lene seg tilbake og se på alt som skjedde rundt seg og tenkte at det er sånn det skal være og sånn det blir og er. men sånn ekke jeg, så man må velge riktig. Lykke til med valg! Håper du har en forandring til det bedre.