Ballet for a rainy day

Det beste med denne tiden, sa han, er at jeg møter igjen så mange jeg ikke har sett på lenge, og så fikk jeg en kjempeklem. Jeg fikk en klem som gjorde meg varm selvom himmelen hadde åpnet seg og sluppet utrolige mengder vann ned på oss.
Jeg kan kort memorere tanker om hvor merkelig det [...]

Å rispe opp gamle sår

Ett år siden sist, jeg kjente ikke engang igjen nummeret. “Hvordan går det med deg?” Jo, det går fint. Det gjør gjerne det. Stillhet. “Er du helt sikker på det?”. Det er det verste oppfølgingsspørsmålet jeg kan få. Jeg var glad for å si at jeg var på jobb, det passet litt dårlig å snakke [...]

Jula på etterskudd

Tornerose har sagt det allerede, at jula er ambivalent. Hun har selvfølgelig helt rett, desverre. I alle fall føler jeg at hun har helt rett, jeg håper ikke jeg kan snakke for alle.
Julefølelsen kom snikende 2. juledag, i en rutete pysj mens farmor fôret meg med hjemmelagde horn og farfar leste høyt fra dagens avis. [...]

Tusen år och tusen mil

Du vet når verden sier stopp og det eneste du kan gjøre er å løpe. Du vil aldri stoppe, bare løpe, løpe, løpe. Forbi kunstforeningen, forbi de hvite trehusene, elva, rimi og vannet. Forbi bussterminalen, togstasjonen og opp trappene, inn i skogen på endeløse stier. Du ser et gammelt par som holder hverandre i hendene, [...]

Nothing’s really make any sense at all

To do-listen min inneholdt to ting i dag: gjøre lekser bigtime og trene. Jeg gjorde ingen av delene.
Jeg prioriterte en ridetur langs en skogsti med tydelig høstpreg i frisk tølt og vedlikehold av et gammelt vennskap. Vi drakk chai latte og så “de gales hus” på kino. Vi satt på en benk utenfor rådhuset, snakket [...]

Alle tror det går så bra…

… men det gjør egentlig ikke det.
Likevel er det en ting en ting som er sikkert – det er deilig å være anonym. Det er greit å si det her, hvor ingen vet hvem jeg er. Hvorfor spør du? Jo, sånn at alle kan fortsette å tro at det går så bra…

It’s been a bad day…

… Please don’t take a picture, synger R.E.M i sangen sin. Og det har virkelige vært en dårlig dag.
Mamma ser det er noe. Hun kjenner meg for godt, blikket som viker unna, enstavelsesord, undertonen når jeg snakker. Jeg ser skuffelsen i ansiketet hennes når jeg svarer hva det er. Har sett den før. Som den [...]

Hva nå?

Ja, eksamen er over. For en liten stund kan jeg legge det på hyllen til sensuren kommer tilbake. Jeg har så godt som sommerferie! Eksamen har, som alltid, vært mye stress og angst for å ikke stekke til. Hva om jeg ikke oppnår samme karakter som til standpunkt? Kjempeergelig.
Likevel har eksamen en funksjon jeg anser [...]