Alle tror det går så bra…

… men det gjør egentlig ikke det.
Likevel er det en ting en ting som er sikkert – det er deilig å være anonym. Det er greit å si det her, hvor ingen vet hvem jeg er. Hvorfor spør du? Jo, sånn at alle kan fortsette å tro at det går så bra…

Beskyttet: “Your heavy heart is made of stone…”

Det fins ikke noe utdrag fordi dette er et beskyttet innlegg.

Arkivet

Jeg rydder stadig opp biter av livet mitt. Jeg finner stadig gammelt skrot, grums og nye deler. Noe passer sammen, ting faller på plass mens andre ting må kastes. De tar bare plass, og må bort. Det er mye å rydde, det tar lang tid, men jeg er ved godt mot. Enn så lenge.
I dag [...]

Om å puste og holde pusten

Jeg flyktet i helgen. Jeg trengte å puste litt igjen, trengte litt fjelluft, elvevann og sol.
Jeg fikk puste, og jeg holdt pusten. Det er vanskelig å forklare; jeg kunne gi slipp på enkelte ting og ta nye ting innover meg. På godt og vondt. Men for all del, jeg fikk det som jeg ville, [...]

Tanker i natten

Det er natt til søndag, og jeg har skjelden følt meg så alene. Sviktet. Jeg har skjelden en så stor trang til å vende tilbake til gamle vaner og selvdestruktive handlinger. Jeg kan meddele at jeg har vært såpass tilstede at jeg, på vegne av mine medtrafikanter, fant det tryggest å å låne en busslomme [...]

Hva nå?

Ja, eksamen er over. For en liten stund kan jeg legge det på hyllen til sensuren kommer tilbake. Jeg har så godt som sommerferie! Eksamen har, som alltid, vært mye stress og angst for å ikke stekke til. Hva om jeg ikke oppnår samme karakter som til standpunkt? Kjempeergelig.
Likevel har eksamen en funksjon jeg anser [...]